Narkotikasituasjonen i Europa fram til 2023 – en oversikt og vurdering av nye trusler og trender (europeisk narkotikarapport 2023)

OVERALT, ALT, ALLEDen komplekse utfordringen med å håndtere dagens narkotikarelaterte problemer

Illegale stoffer har en vesentlig innvirkning på helsen og sikkerheten i Europa

Et hovedbudskap fra analysen i den europeiske narkotikarapporten 2023 er at vi nå ser konsekvensene av bruk av illegale stoffer nesten overalt i samfunnet. Nesten alt med psykoaktive egenskaper har potensial til å bli brukt som narkotika. Det betyr at alle, enten direkte eller indirekte, kan bli berørt av narkotikabruk og de problemene som er forbundet med det.

Narkotikasituasjonen i Europa i 2023 – en oversikt

Fortsatt høy tilgjengelighet av de fleste illegale stoffer

En analyse av de forsyningsrelaterte indikatorene for vanlig brukte illegale stoffer i EU tyder på at det fortsatt er høy tilgjengelig av alle stofftyper. Markedet er nå preget av en relativt utbredt tilgjengelighet av et bredere spekter av stoffer, og ofte fås disse stoffene med høy styrke eller renhetsgrad. Fortsatt gjøres det store beslag av narkotika som blir smuglet til Europa i ulike transportcontainere, og for organiserte kriminelle grupper er det et sentralt mål å infiltrere kommersielle forsyningskjeder. Europa er også fortsatt et viktig produksjonsområde for enkelte stoffer, særlig syntetiske stoffer og cannabis.

Større mangfold i tilgjengelighet og bruk av narkotika skaper nye helsemessige og politiske utfordringer.

Høy narkotikatilgjengelighet har sammen med et større mangfold av stoffer på narkotikamarkedet eksponert forbrukerne for et bredere spekter av psykoaktive stoffer. Dette omfatter nye syntetiske stoffer, der kunnskapen om helserisikoen ofte er begrenset. Dette gir grunn til bekymring for potensialet for økt bruk av illegale stoffer generelt og den økte risikoen forbundet med noen av dem. Narkotikabrukere kan ha større risiko for helseskade som forgiftning og dødsfall fordi de kanskje uvitende bruker sterkere eller nyere stoffer eller stoffblandinger der interaksjoner kan øke de potensielle helseskadelige virkningene.

Kunnskapsbaserte og felles svar kan fungere, men de er ofte ikke tilgjengelige nok.

Det er fortsatt store kunnskapshull, men forskning og investering i utvikling av tjenester betyr at vi nå har en bedre forståelse av hvilke tiltak som trolig vil virke innen forebygging, behandling, skadereduksjon og rehabiliteringsstøtte. Det er en sammenheng mellom problemer knyttet til narkotikabruk og andre komplekse samfunnspolitiske spørsmål. Man innser derfor i større grad at det er et behov for mer integrerte og helhetlige tiltak. Det er derfor behov for politiske og praktiske synergier på andre viktige områder, blant annet boligstøtte, allmenne helsetjenester, tjenester rettet mot unge og eldre, psykisk helsetilbud og strafferettssystemet. Men både tilgjengeligheten av narkotikaspesifikke tiltak og eksempler på velutviklede, integrerte behandlingsmodeller varierer ekstremt i Europa, og i mange land er det behov for å investere mer på begge disse områdene.

Tiltak for mer varierte og komplekse behov

Økende støtte til at kunnskapsbasert rusmiddelforebygging blir tatt i bruk

Rusmiddelforebygging har som mål å stoppe eller utsette bruken av psykoaktive stoffer. Det kan også hjelpe dem som har begynt å bruke stoff, slik at de unngår å utvikle sykdommer knyttet til narkotikabruk. Tidligere har man imidlertid sett at ikke alle strategier på dette området har vært effektive, og det har vært økende interesse for å kartlegge og innføre kunnskapsbaserte forebyggingsprogrammer. Måloppnåelse på dette området støttes nå av etableringen av registre for forebyggingsprogrammer, opplæringstiltak og utvikling av kvalitetsstandarder. Den europeiske læreplanen i forebygging er utarbeidet for å forbedre den generelle effektiviteten i det forebyggende arbeidet. Mer enn 25 EU-medlemsstater og naboland har nå nasjonale instruktører i den europeiske læreplanen i forebygging. Det forebyggende arbeidet støttes også av Xchange, et europeisk nettbasert register over evaluerte forebyggingstiltak.

Tilbudet av skadereduserende tjenester må styrkes ytterligere

Bruken av illegale stoffer forårsaker en rekke akutte og kroniske skader, og det er kjent at den bidrar til den globale sykdomsbyrden. Relaterte skadereduserende tiltak som opioidagonistbehandling og utdeling av sterilt utstyr til sprøytebrukere er nå allment akseptert som et viktig helsefremmende bidrag. Det er imidlertid fortsatt utilstrekkelig dekning og tilgang til denne typen tiltak i noen EU-medlemsstater sammenlignet med hva man anslår behovet for å være. Noen land har også investert i nyere tjenester, for eksempel sprøyterom, programmer for utdeling av nalokson og fasiliteter for rusmiddeltesting. Disse tjenestene er fortsatt mindre tilgjengelige. Dessuten er landene generelt mindre enige om i hvilken grad disse tiltakene er hensiktsmessige. Det er derfor behov for videre forsknings- og evalueringsstudier for å styrke kunnskapsgrunnlaget som kreves for mer opplyste politiske diskusjoner på dette området.

Raske endringer i narkotikasituasjonen i Europa skaper nye utfordringer for skadereduksjon og risikokommunikasjon

Større mangfold i tilgjengeligheten og bruken av narkotika skaper også nye utfordringer for utvikling og gjennomføring av skadereduserende tjenester. Disse tjenestene er nødvendige for å redusere helserisikoen som følge av mer komplekse forbruksmønstre, nye stoffer og stoffblandinger. Det er for eksempel nødvendig å vurdere hva som utgjør effektive skadereduserende tiltak i forbindelse med bruk av stoffer, enten det dreier seg om syntetiske opioider, syntetiske sentralstimulerende rusmidler, nye typer og former for cannabisprodukter og dissosiative rusmidler som ketamin. En økende bekymring er konsekvensene av utilsiktet forbruk av potente stoffer eller stoffblandinger. Viktige politiske hensyn er her blant annet den risikoatferden de skadereduserende tjenestene vil redusere, det kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for arbeidet, og de standardene som sikrer kvalitet i behandlingen. Parallelt med dette er det også behov for å utvikle effektive strategier for risikokommunikasjon for å gjøre forbrukerne oppmerksomme på de nye risikoene på dette området, særlig risiko som er forbundet med nye stoffer, narkotikainteraksjoner, høypotente produkter eller tilførselsveier.

Nødvendige investeringer for å nå målene om å demme opp for infeksjonssykdommer

Sprøytebrukere risikerer å pådra seg infeksjoner som viral hepatitt B og C (HVB og HCV) og humant immunsviktvirus (hiv). Hiv-infeksjoner forbundet med sprøytebruk har gått ned det siste tiåret, men det er grunn til bekymring for at det lave antallet nye infeksjoner som er observert i de nyeste dataene, i det minste delvis kan skyldes en forsinkelse i diagnostiseringen på grunn av mindre testing som følge av covid-19-pandemien. 

Det er også andre signaler som tyder på at det er behov for større investeringer for å nå målet om å utrydde aids og hepatittepidemien i Europa innen 2030. Lokale hiv-utbrudd i byer i forbindelse med injisering av sentralstimulerende rusmidler har vært et tilbakevendende problem i Europa de siste ti årene. Det er derfor behov for en større innsats for å redusere disse skadene. Over halvparten av nye hiv-tilfeller blant sprøytebrukere ble diagnostisert sent. Dette øker risikoen for assosiert sykelighet og dødelighet. Tilbud om sprøyter og kanyler er viktig for å redusere sykdomsoverføring, men det er bare noen få land som i dag når de målene WHO anbefaler for denne typen tilbud. I mange land er det dessuten barrierer for å la seg teste og behandle for HCV. Det fører til udiagnostiserte og ubehandlede infeksjoner.

Vi trenger bedre toksikologiske og rettsmedisinske datakilder som grunnlag for politikk og tiltak.

I den europeiske narkotikarapporten 2023 understreker vi den økende betydningen av syntetiske stoffer, framveksten av nye stoffer, nye produksjonsmetoder på narkotikamarkedet og det forhold at mange av skadene forbundet med narkotikabruk forsterkes av interaksjoner mellom stoffer som bevisst eller ubevisst brukes sammen. Den fortsatte påvisningen av syntetiske cannabinoider sammen med naturlige cannabinoider i urtemateriale gir grunn til lignende bekymring. Alle disse problemene understøtter en konklusjon som går som en rød tråd gjennom hele vår analyse i år: at rettsmedisinske og toksikologiske informasjonskilder er blitt viktige elementer for å forstå utviklingen både på narkotikamarkedet og for de helsemessige konsekvensene av endrede narkotikabruksmønstre. Foreløpig er ikke disse kildene tilstrekkelig tilgjengelige, og dette svekker vår forståelse av viktige spørsmål som hvilken rolle blandingsbruk spiller for overdoser. På den positive siden vil imidlertid det nye EUDA fra 2024 lansere et europeisk nettverk av rettsmedisinske og toksikologiske laboratorier med sikte på å styrke kapasiteten og informasjonsressursene på dette området.

Hvordan krigen i Ukraina påvirker narkotikasituasjonen i Europa

Det er nå gått mer enn et år siden Russland invaderte Ukraina, og landet befinner seg fortsatt i en humanitær krise. For Ukrainas helse- og sosialtjenester har konflikten fått alvorlige konsekvenser. Krigen har gjort det vanskeligere å levere helsetjenester, deriblant rusmiddelbehandling. For å sikre fortsatt hjelp til personer i opioidagonistbehandling har Ukrainas helsedepartement inngått partnerskap med en rekke ikke-statlige organisasjoner. Samtidig fortsetter ukrainerne å søke tilflukt i EU. EU-landene har måttet øke kapasiteten for å kunne tilby behandling for narkotikabrukere på flukt. Et viktig moment her har vært å gi tilgang til språktjenester og erkjenne det parallelle behovet for å tilby losji, sosialhjelp og barnepass. Ødeleggelsen av viktig infrastruktur og volatiliteten i konflikten har gjort det ekstremt vanskelig å betjene narkotikaovervåkingssystemer og analysere endringer i narkotikasituasjonen i Ukraina. Den informasjonen som imidlertid er tilgjengelig, viser at herointilgjengeligheten i Ukraina ser ut til å ha gått ned, men produksjon og bruk av syntetiske stoffer later til å ha blitt mindre påvirket. Heroinsmuglingen gjennom Sentral-Asia og Kaukasus og gjennom Svartehavet til Europa ser også ut til å ha blitt påvirket av krigen. En mulig konsekvens av dette er at smuglervirksomheten langs andre ruter til Europa kan ha økt.

Cannabis: nye utfordringer både politisk og i praksis

Det blir stadig mer komplekst å gjennomføre cannabispolitikk og reguleringer på nasjonalt plan. 

Politikk og reguleringer på cannabisområdet blir stadig mer utfordrende som følge av nye former og anvendelser av dette stoffet. Utviklingen på området ser ut til å være påvirket dels av at vi har fått markeder for cannabis til rekreasjonsbruk i Nord- og Sør-Amerika, dels av at det har blitt mer kommersiell interesse for å utvikle forbruksvarer som inneholder ekstrakter fra cannabisplanten. Den nasjonale cannabispolitikken i Europa blir gradvis bredere anlagt og omfatter nå, foruten kontroll av ulovlig cannabis, regulering av noen former for cannabis for terapeutiske formål og framvekst av kommersielle produkter som inneholder derivater fra cannabisplanten.

Vi trenger data vi kan bruke som et utgangspunkt for å vurdere hvilke følger eventuelle endringer i cannabisreguleringen kan få 

Noen EU-medlemsstater er også i ferd med å endre sin politikk i forbindelse med rekreasjonsbruk av cannabis. I desember 2021 innførte Malta regler for dyrking og bruk av cannabis hjemme og i ideelle klubber for rekreasjonsformål. Tyskland planlegger å tillate hjemmedyrking og ideelle klubber, og Luxembourg planlegger å tillate hjemmedyrking. Begge landene forventer at det senere vil bli utviklet et system for salg. Nederland prøver ut en modell med en lukket forsyningskjede for cannabiskafeer, og Tsjekkia har også meldt at landet planlegger et regulert og skattepliktig distribusjonssystem. Utenfor EU har dessuten Sveits begynt å autorisere prøveprosjekter med salg eller andre distribusjonssystemer for enkelte innbyggere i visse byer. Uansett hva slags politiske endringer som måtte komme på dette området, vil man ha bruk for gode referansedata som utgangspunkt for løpende overvåking og evaluering når man skal vurdere hvilken virkning endringene har hatt.

Forståelse av folkehelsekonsekvensene av den høye tilgjengeligheten og bruken av cannabisprodukter.

Cannabis er fortsatt det mest brukte illegale stoffet, og i 2021 nådde mengdene beslaglagt hasj og marihuana sitt høyeste nivå på ti år. Det tyder på at dette stoffet fortsatt er lett tilgjengelig. Årets analyse viser samlet sett at det er behov for en bedre forståelse av de problemene cannabisbrukere opplever, og de henvisningsveiene og behandlingsalternativene som finnes. Cannabis rapporteres å stå for en betydelig andel av nye sykehusinnleggelser på grunn av rusmiddelbehandling i Europa, men situasjonen varierer nok en del mellom landene både når det gjelder nåværende situasjon og rapporteringspraksis. I en nylig EMCDDA-gjennomgang ble det observert økt tilgjengelighet av psykososiale behandlinger, for eksempel kognitiv atferdsterapi, til personer som opplever problemer med cannabisbruk. Generelt er det likevel fortsatt behov for å forstå bedre i hvilken grad cannabisbrukere søker hjelp for sine problemer, og hva slags tjenester som sannsynligvis vil være hensiktsmessige for å dekke behovene på dette området.

Diversifisering og kontaminering

Det er også et økende mangfold av cannabisprodukter på markedet i Europa. Dette omfatter svært potente ekstrakter og spiselige produkter som har vært forbundet med akuttinnleggelser på grunn av forgiftning. I 2021 ble det samlet sett meldt om flere tilfeller av urtemateriale der THC eller andre naturlige cannabinoider ble funnet sammen med syntetiske cannabinoider. Dette har medført bekymring for at cannabisprodukter, vanligvis med lavt THC-innhold, blir kontaminert med potente syntetiske cannabinoider. Dette understreker hvor viktig det er med toksikologiske analyser for å oppdage disse stoffene. Kontaminerte urtematerialer kan se ut som naturlig cannabis og kan derfor feilaktig selges som cannabis til intetanende forbrukere. Noen syntetiske cannabinoider er ekstremt potente og har vært knyttet til overdoser med og uten dødelig utgang. Spiselige cannabisprodukter er matvarer, vanligvis «søtsaker» tilsatt cannabisekstrakt, som er blitt stadig mer tilgjengelige på det illegale europeiske markedet siden 2021. Disse produktene utgjør en risiko på grunn av THC-innholdet og muligheten for at de kan forveksles med lovlige kommersielle produkter, særlig av barn. Noen av disse spiselige produktene er tilgjengelige i en emballasje som minner om kommersielle produkter. Noen prøver har dessuten vist seg å inneholde syntetiske cannabinoider, noe som gir enda større grunn til bekymring for helseproblemer på dette området.

HHC – det første halvsyntetiske cannabinoidet dukker opp på det europeiske markedet for illegale rusmidler

Mangfoldet på cannabismarkedet økte ytterligere i mai 2022, da det første halvsyntetiske cannabinoidet, heksahydrocannabinol (HHC), ble oppdaget på markedet i Europa. HHC er kjemisk svært lik delta-9-tetrahydrocannabinol (delta-9-THC), det viktigste psykoaktive stoffet i cannabis, og det ser ut til å ha stort sett de samme virkningene. Men verken HHCs farmakologi eller toksikologi hos mennesker er undersøkt nærmere. I 2022 ble HHC funnet i to tredjedeler av EUs medlemsstater, og det har vært kommersielt markedsført i noen EU-medlemsstater og solgt som et «lovlig» alternativ til cannabis. HHC kan sprayes på eller blandes med marihuana med lavt THC-innhold, som kan se ut og lukte som illegal cannabis. Det har også dukket opp i dampe- og matvarer. HHC antas å være syntetisert fra cannabidiol (CBD), som igjen er ekstrahert fra cannabis med lavt THC-innhold (hamp). Siden det dukket opp på markedet, er det også blitt oppdaget andre halvsyntetiske cannabinoider, noe som tyder på en kommersiell interesse på dette området. Disse cannabisformene er nye og mangler empirisk dokumentasjon. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til hvordan disse stoffene kan påvirke menneskers helse.

Kokain og syntetiske sentralstimulerende rusmidler er blitt viktigere

Historisk høy kokaintilgjengelighet

I 2021 beslagla EUs medlemsstater rekordhøye 303 tonn kokain. Smugling av store mengder kokain gjennom Europas store havner, i ulike kommersielle transportcontainere, spiller en vesentlig rolle for at dette stoffet er så lett tilgjengelig i Europa i dag. Man er bekymret for at høy kokaintilgjengelighet vil medføre en økning i både helserelaterte problemer og kriminalitet, deriblant voldelige forbrytelser forbundet med narkotikamarkedsaktiviteter. Store beslag gjenspeiler også politiets økte innsats for å stanse smuglingen via store europeiske havner. Men det er også signaler om at smuglergrupper i økende grad utforsker nye strategier for å redusere risikoen for å bli oppdaget. Mye tyder for eksempel på at de sikter seg inn mot potensielt sårbare mindre havner i EU og nabolandene. Nå finnes det også en veletablert industri for sekundær kokainproduksjon i Europa som gjør det lettere å bruke innovative smuglemetoder. Det kan gjøre det mer utfordrende å oppdage kokain som blir skjult i kommersielle laster.

Stadig flere tegn på at høy kokaintilgjengelighet har negative konsekvenser 

Kokain er nå det nest hyppigst rapporterte stoffet, både av klienter som inntas til behandling for første gang, og i tilgjengelige data om akuttinnleggelser på grunn av rusmiddelforgiftning. De tilgjengelige dataene tyder også på at stoffet var involvert i omtrent en femtedel av alle overdosedødsfall i 2021. På grunn av metodiske utfordringer er kokainassosiert dødelighet sannsynligvis underrapportert i våre nåværende datasett. Økt tilgjengelighet ser også ut til å være forbundet med visse tegn på en mulig spredning av kokainbruk til mer marginaliserte grupper, og i noen land meldes det om injisering av kokain og bruk av crackkokain. 

Syntetiske sentralstimulerende rusmidler — mer mangfold i markedet for illegale rusmidler knyttet til risiko for folkehelsen

Ved siden av kokain er forbruket av syntetiske sentralstimulerende rusmidler forbundet med både fysisk og psykisk helserisiko. De fleste indikatorer tyder på at amfetamin holder posisjonen som det mest brukte illegale syntetiske sentralstimulerende rusmiddelet i Europa. Det er imidlertid et økende mangfold i narkotikamarkedet på dette området, og det er tegn som tyder på at både metamfetamin og syntetiske katinoner nå i større grad enn tidligere bidrar til Europas problemer med sentralstimulerende rusmidler. Forbrukerne kan se på forskjellige sentralstimulerende rusmidler som funksjonelt tilsvarende og være villige til å prøve nye produkter ut fra hvor tilgjengelige de er i markedet. Syntetiske sentralstimulerende rusmidler kan også fås som nesten identiske pulvere eller piller, så forbrukerne kan noen ganger være uvitende om hvilket sentralstimulerende rusmiddel eller hvilken blanding av sentralstimulerende rusmidler de inntar. Disse stoffene kan også bli funnet i tabletter markedsført som MDMA. Samlet sett betyr utviklingen på dette området at narkotikabrukere kan ha større risiko for helseskader som forgiftninger, akutte og kroniske psykiske problemer, infeksjonssykdommer og dødsfall fordi de potensielt uten å vite det bruker mer potente eller nye stoffer og utviser høyrisikoatferd.

Større anerkjennelse av hvor skadelige sentralstimulerende rusmidler er i forbindelse med sprøytebruk.

Sprøytebrukere har større risiko for å få blodbårne infeksjoner eller dø av en overdose. Det har vært en vedvarende nedgang i sprøytebruk det siste tiåret i Europa, men denne atferden står fortsatt for en uforholdsmessig stor del av de skadene som er forbundet med illegale stoffer. Historisk sett har heroin vært det viktigste stoffet i forbindelse med sprøytebruk. Men også andre stoffer som sentralstimulerende rusmidler og medisiner injiseres nå oftere, enten alene eller i kombinasjon med heroin eller andre opioider. Injisering av sentralstimulerende rusmidler er forbundet med bruksmønstre med svært hyppig injisering og har vært knyttet til lokale hiv-utbrudd i byer i Europa. Injisering av dårlig oppløste syntetiske sentralstimulerende rusmidler, medisiner eller crackkokain kan også øke risikoen for skader på blodkar eller bakterieinfeksjon. Blandingsbruk kan også øke risikoen for overdose. Det er derfor viktig å forstå skadevirkningene knyttet til endrede sprøytebruksmønstre for å kunne utforme tiltak for å redusere skadene forbundet med denne atferden.

Signaler om økt volatilitet på MDMA-markedet, men det er fortsatt bekymringer om tilgjengeligheten av produkter med høy renhetsgrad

Nåværende data tyder på at situasjonen med hensyn til MDMA-forbruk samlet sett er relativt stabil, selv om det er vesentlige forskjeller på nasjonalt plan. Dette kommer etter en periode der indikatorer på MDMA-bruk tydet på en midlertidig nedgang i bruken i de tidlige fasene av covid-19-pandemien, da tiltak for fysisk avstand påvirket utelivet og andre sosiale begivenheter som var forbundet med bruk av dette stoffet. Europa er fortsatt et viktig senter for MDMA-produksjon, både for innenlandsk forbruk og for eksport til markeder utenfor EU. Med et typisk MDMA-innhold på 161–173 milligram er den generelle styrken på tabletter historisk sett høy, og dette har medført bekymringer om risikoen for helseskadelige virkninger for forbrukerne. I det siste er det imidlertid kommet signaler som tyder på en mulig nedgang i produksjonsvolumene, og det er også registrert en viss reduksjon i MDMA-innholdet i tabletter. Det er uklart om disse signalene tyder på at produsentene har problemer med å skaffe prekursorkjemikaliene, eller om de går over til produksjon av andre stoffer som er mer etterspurte eller mer lønnsomme, eller om markedet reagerer på en oppfattet etterspørsel etter produkter med lavere styrke blant forbrukerne. Samlet sett finnes det imidlertid fortsatt tabletter og pulvere med høy renhetsgrad på det europeiske markedet, og denne informasjonen er viktig som grunnlag for forebyggende og skadereduserende tiltak på dette området.

Større mangfold i tilgjengelighet og bruk av rusmidler

Tegn på at ketamin er blitt det foretrukne stoffet i noen grupper

Over tid varierer det betydelig hvor mye ketamin som blir beslaglagt og rapportert til EUs system for tidlig varsling for nye psykoaktive stoffer, men det har holdt seg på et relativt høyt nivå de siste årene. Sammen med annen informasjon tyder dette på at ketamin trolig er sammenhengende tilgjengelig i noen nasjonale narkotikamarkeder, og at det er blitt det foretrukne stoffet for noen grupper. Ketamin blir vanligvis sniffet, men kan også injiseres. Det har vært knyttet til forskjellige doseavhengige akutte og kroniske skader. Hos langtidsbrukere kan dette omfatte urologiske komplikasjoner og blæreskader. Ketamin kan også bli funnet tilsatt i andre stoffblandinger, deriblant MDMA-pulvere og -tabletter. Det finnes også i blandinger som selges som «rosa kokain», et produkt som ser ut til å tiltrekke seg økende forbrukerinteresse. I Europa refererer begrepet rosa kokain vanligvis til blandinger av ketamin med andre syntetiske stoffer, for eksempel amfetamin eller MDMA. Som nevnt andre steder i den europeiske narkotikarapporten 2023 er det mulig at blandingsbrukere ikke er klar over hvilke stoffer de får i seg, eller at interaksjoner mellom forskjellige stoffer kan utsette dem for forhøyet helserisiko.

Helseproblemer på grunn av unges bruk av lystgass

I en fersk EMCDDA-gjennomgang ble det bemerket at det i en rekke EU-medlemsstater er tegn til en økning i bruken av lystgass som rusmiddel. Lystgass har en rekke kommersielle bruksområder, og det debatteres i hvilken grad dette stoffet er forbundet med negative helserisikoer, spesielt hos episodiske brukere. Intensiv og kronisk bruk av lystgass har imidlertid vært forbundet med helseskadelige virkninger, blant annet forgiftninger, brannskader og lungeskader samt nerveskader som følge av vitamin B12-mangel i noen tilfeller med langvarig eksponering. I noen europeiske byer er det også blitt et problem med narkotikarelatert forsøpling når folk kaster fra seg de mindre, rustfrie beholderne. Dette stoffet ser ut til å ha blitt mer tilgjengelig og billigere, idet større gassbeholdere for rekreasjonsbrukere er blitt mer tilgjengelige i noen land. Dette kan også øke risikoen for lungeskade på grunn av det høyere trykket i innholdet. Samlet sett tyder derfor den tilgjengelige informasjonen på at det er et sterkt argument for at rusmiddelforebyggende og skadereduserende tjenester bør ta opp dette stoffet i sitt arbeid. Reguleringene av salg og bruk av dette stoffet varierer i dag mellom landene.

Signaler om at tilgjengeligheten og produksjonen av syntetiske katinoner i Europa øker

Syntetiske katinoner som 3-MMC og 3-CMC markedsføres som erstatningsstoffer for rusmidler som amfetamin og MDMA, og selges også noen ganger feilaktig som andre stoffer. Fortsatt er det snakk om relativt få beslag, men det er funnet svært store mengder syntetiske katinoner i noen enkelttilfeller, vanligvis fra India. Sammen med tegn på at det også produseres syntetiske katinoner i Europa, tyder dette på at disse stoffene er i ferd med å bli mer tilgjengelige i Europa, der de potensielt kan spille en stadig større rolle på markedet for sentralstimulerende rusmidler i framtiden. Utviklingen på dette området skaper også nye utfordringer for politiet, for eksempel er det blitt smuglet kjemisk maskerte og ikke-kontrollerte former for syntetiske katinoner inn i Europa som senere er blitt gjort om til kontrollerte katinoner lokalt. Med tanke på hvor store volumer av prekursorkjemikalier som blir beslaglagt, virker det sannsynlig at det nå foregår en storstilt produksjon for det europeiske markedet og muligens også andre markeder.

Mulige negative konsekvenser av den økende interessen for psykedeliske midlers terapeutiske potensial

Det har vært større både klinisk og offentlig interesse for mulig terapeutisk bruk av noen psykedeliske stoffer, også nye og lite kjente stoffer. Stadig flere kliniske studier ser på hvordan en rekke psykedeliske stoffer kan brukes til å behandle forskjellige psykiske lidelser. En del forskning virker lovende, men det er vanskelig å generalisere på dette området, dels fordi mye av forskningen fortsatt er i startgropen, dels fordi det er så mange kjemikalier som undersøkes, og dels fordi det er så mange forskjellige forhold som studeres. Denne utviklingen har fått stor oppmerksomhet i media, og det er grunn til å frykte at den kan oppmuntre til mer eksperimentell bruk av disse stoffene uten medisinsk grunnlag. Det kan føre til at noen sårbare personer risikerer å oppleve negative konsekvenser. Samtidig er det tegn på at det blir drevet uregulerte programmer både i EU og andre steder, der psykedeliske stoffer blir brukt som en del av en velværerelatert, terapeutisk eller åndelig orientert intervensjon. 

Mer komplekse opioidrelaterte utfordringer

Europas opioidproblemer er under utvikling

Heroin er fortsatt det mest brukte illegale opioidet i Europa, og det er også det stoffet som står for en stor del av helsebelastningen knyttet til bruken av illegale stoffer. Tilgjengelige data tyder imidlertid også på at heroin ikke lenger spiller en så sentral rolle som det en gang gjorde, og syntetiske opioider ser ut til å ha større betydning for opioidrelaterte problemer i noen land. Mengden heroin som ble beslaglagt i EUs medlemsstater, mer enn doblet seg til 9,5 tonn i 2021, mens Tyrkia beslagla rekordhøye 22,2 tonn. Selv om man har gjort disse store beslagene, har man likevel sett bare marginale endringer i prisen eller renhetsgraden av heroin, og samlet sett tyder tilgjengelige data på at herointilgjengeligheten fortsatt er relativt høy. Likevel er det lite som tyder på at det har vært en betydelig økt rekruttering til heroinbruk. Indikatorer i de fleste land viser snarere at brukerne av stoffet er en aldrende gruppe, og at mange vil ha en lang historie med kontakt med narkotika og andre støttetjenester.

Heroin spiller en mindre viktig rolle i opioidrelaterte problemer, men er fortsatt en betydelig skadeårsak.

Heroin blir fortsatt funnet ved de fleste opioidrelaterte dødsfall sett under ett, men det er færre land der dette er tilfelle nå. Data om akuttinnleggelser på grunn av narkotikaforgiftning tyder også på at andre opioider i noen byer har gått forbi heroin som årsak til innleggelser. Heroin er også relativt sett blitt mindre viktig som grunn til å søke spesialisert rusmiddelbehandling. På mange måter kan det anses som positivt at heroin ser ut til å spille en mindre sentral rolle ved narkotikaproblemer, men det er med noen viktige forbehold. Det er fortsatt mange heroinbrukere i Europa, og deres helse og støttebehov blir stadig mer komplekse. Blandingsbruk er blitt vanlig blant opioidbrukere, og narkotikainteraksjoner – ofte der heroin brukes sammen med andre stoffer – ser ut til å ha blitt en mer betydelig faktor når det gjelder økt skaderisiko. I tillegg blir etablerte og nye syntetiske opioider stadig mer forbundet med både narkotikarelatert sykelighet og dødelighet, og i noen land er de nå den viktigste årsaken til opioidrelaterte problemer.

Nødvendig med tverrfaglig støtte for å behandle en aldrende gruppe av opioidklienter

Nåværende estimater tyder på at omtrent halvparten av alle høyrisikobrukere av opioider, anslagsvis 511 000 (524 000 medregnet Norge og Tyrkia), fikk opioidagonistbehandling i EU i 2021. Den tilgjengelige dokumentasjonen støtter opioidagonistbehandling, og det er observert positive helsemessige og sosiale resultater, blant annet redusert dødelighetsrisiko. Over 60 % av pasientene i opioidagonistbehandling er imidlertid nå 40 år eller eldre, mens mindre enn 10 % er under 30 år. Det betyr at man må håndtere et mer komplekst sett av helsebehov i en befolkning som blir stadig mer sårbar. Det er nødvendig med effektive henvisningsveier til mer allmenne tjenester som tilbyr behandling for tilstander knyttet til aldringsprosessen. Behandlingen av denne ofte svært marginaliserte gruppen er også nødt til å ta hensyn til et komplekst sett av problemer knyttet ikke bare til deres narkotikabruk, men også til psykiske helseproblemer, sosial isolasjon, sysselsetting og bosituasjon. Det er derfor nødvendig å legge større vekt på å inngå effektive tverretatlige partnerskap med allmenne helse- og sosialtjenester.

Behov for en bedre forståelse av hvordan blandingsbruk påvirker dødeligheten som følge av opioider

Opioider, vanligvis i kombinasjon med andre stoffer, er fortsatt de stoffene som oftest er involvert i narkotikautløste dødsfall. Den generelle trenden for dødsfall der opioider er inne i bildet, virker stabil, men det er stadig flere dødsfall i eldre aldersgrupper. I noen land ser det ut til at heroin spiller en stadig mindre rolle for den totale dødsraten. Det er også viktig å merke seg at når heroin er involvert, blir det sjelden funnet alene. Det tyder på at blandingsbruk er normen. Når det finnes detaljert toksikologisk informasjon om dødsfall der heroin er involvert, ser vi at andre opioider og medisiner også ofte er til stede og kan ha spilt en medvirkende rolle. I noen land ser det ut til å være flere dødsfall der sentralstimulerende rusmidler er involvert, ofte sammen med opioider, og sentralstimulerende rusmidler er oftere med ved dødsfall i yngre aldersgrupper. Det er derfor nødvendig å erkjenne at mønstre med blandingsbruk spiller en viktig rolle i narkotikautløst dødelighet, og dette understreker behovet for forbedret toksikologisk informasjon. Narkotikainteraksjoner kan også bety at modeller for tjenesteyting må gjennomgås. Bruk av enten sentralstimulerende rusmidler eller syntetiske opioider i kombinasjon med heroin har for eksempel konsekvenser for hvorvidt visse typer tiltak for å redusere overdoserisikoen kan iverksettes på en effektiv måte. Overdoser med potente syntetiske opioider kan for eksempel kreve at man får flere doser av opioidantagonisten nalokson.

Interaksjoner mellom nye benzodiazepiner og opioider

Mangelen på toksikologisk informasjon gjør at man i dag ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvilken rolle benzodiazepiner spiller i opioidutløste dødsfall. Ikke-kontrollerte og nye benzodiazepiner er tilgjengelige i Europa, men begrensede data gjør det vanskelig å kommentere omfanget av bruken. Det foreligger likevel tilstrekkelig belegg for at disse stoffene kan ha store konsekvenser for helsen, spesielt når de inntas i kombinasjon med andre stoffer. De er ofte svært billige og kan brukes av unge i kombinasjon med alkohol. Av og til kan det føre til potensielt alvorlige helsemessige reaksjoner eller avvikende atferd. De er også blitt satt i sammenheng med økt risiko for overdosedødsfall som følge av opioider, og i de nyeste dataene har det i enkelte land vært en økning i andelen overdosedødsfall som omfatter benzodiazepiner. Estland er et eksempel på det komplekse bildet vi nå ser i narkotikamarkedet på dette området. Der har man nylig gjort beslag av stoffblandinger som inneholder både det nye syntetiske opioidet metonitazen og bromazolam, et nytt benzodiazepin.

Nye syntetiske opioider

Narkotikaproblemene i Nord-Amerika er et eksempel på hvordan endringer i mønstrene for tilgjengelighet og bruk av opioider kan få store konsekvenser for folkehelsen. I Nord-Amerika har potente fentanylderivater i stor grad fortrengt reseptbelagte opioider og heroin og blitt den viktigste årsaken til vi har fått en epidemi av opioidutløste dødsfall. Det rapporteres om nye syntetiske opioider i Europa, og de kan være i ferd med å bli vanligere i enkelte områder. Foreløpig er imidlertid tilgjengelighets- og bruksmønstrene svært forskjellige fra det vi finner i Nord-Amerika. De største problemene med disse stoffene er først og fremst begrenset til enkelte nordeuropeiske og baltiske land. I 2021 meldte EUs medlemsstater om rundt 140 dødsfall knyttet til fentanyl. En betydelig andel av disse antas imidlertid å være forbundet med fentanyl avledet fra medisinsk bruk. Dette er nok et lavt estimat, men kan ikke sammenlignes med de mange tusen fentanylrelaterte dødsfallene som er rapportert i samme periode i Nord-Amerika. Mellom 2009 og 2022 er det likevel oppdaget i alt 74 nye opioider på det europeiske narkotikamarkedet, og EUs system for tidlig varsling mottok formelle meldinger om ytterligere ett nytt syntetisk opioid i 2022 og tre i løpet av de fire første månedene av 2023. De fleste av de nye opioidene som er oppdaget de siste årene, tilhører imidlertid ikke fentanylgruppen, men i stedet de svært potente opioidene benzimidazol (nitazen). Tilgjengelig informasjon fra beslag, sprøyterester og toksikologiske funn rapportert av de baltiske landene tyder på en økning i tilgjengelighet og skadeomfang (bl.a. narkotikautløste dødsfall) i løpet av 2022 i disse landene, spesielt knyttet til benzimidazolopioider og fentanylderivatet karfentanil. I nylige beslag har man også funnet nye syntetiske opioider i blandinger som inneholder et nytt benzodiazepin og xylazin, et beroligende middel til dyr. Disse kombinasjonene, kjent som henholdsvis «benzo-dope» og «tranq-dope», er også rapportert i Nord-Amerika, der de har vært forbundet med økt risiko for overdosedødsfall. Nye syntetiske opioider er svært potente, så en liten mengde er nok til å produsere et stort antall typiske doser og kan utgjøre en økt risiko for livstruende forgiftning. Dette betyr at selv om problemene på dette området foreløpig er nokså begrenset, utgjør denne gruppen stoffer en trussel som kan påvirke helsen og sikkerheten i Europa i langt høyere grad i framtiden.

Europa må være forberedt på mulige konsekvenser av forbudet mot opiumsdyrking i Afghanistan.

Det meste av heroinen som brukes i Europa, stammer fra opiumsvalmuer som dyrkes i Afghanistan. I april 2022 kunngjorde Taliban et forbud mot opiumsdyrking. Spørsmålet er da hvordan det vil påvirke opioidbruken i Europa. Etter at Taliban overtok makten i landet i august 2021, økte den anslåtte opiumsdyrkingen i 2022 med nesten en tredjedel. Foreløpig informasjon for 2023 tyder imidlertid på at det dyrkede arealet er betydelig redusert. Samtidig ser det ut til at parallelle tiltak for å redusere produksjonen av metamfetamin har ført til at denne formen for narkotikaproduksjon er blitt mindre synlig, og til en viss grad kan den ha blitt redusert. Selv om det kreves mer dokumentasjon for å verifisere disse konklusjonene, tyder foreliggende informasjon på at både opium- og metamfetaminproduksjonen i Afghanistan kan bli vesentlig redusert i 2023. Det er imidlertid en rekke grunner til at det er vanskelig å forutsi hva forbudet mot opiumsdyrking vil ha å si på lang sikt. De økonomiske vanskene bøndene i landet står overfor, kan for eksempel gjøre det politisk vanskelig å opprettholde denne restriksjonen over tid. Det finnes dessuten lagre, og vanligvis tar det mer enn 12 måneder før opiumshøsten dukker opp på det europeiske narkotikamarkedet som heroin. Det er derfor for tidlig å forutsi hvordan narkotikatilgjengeligheten i Europa vil bli påvirket. Dersom forbudet mot opiumsdyrking håndheves og opprettholdes, kan det likevel ha en betydelig innvirkning på herointilgjengeligheten. Et tidligere kortvarig forbud mot opiumsproduksjon i Afghanistan førte til heroinmangel i Europa. I noen land har det vært forbundet med langsiktige endringer i opioidforbruksmønstrene. Dette betyr at Europa vil gjøre klokt i å stille forberedt på hva som eventuelt kan skje dersom heroin blir mindre tilgjengelig fra 2024. En mulig konsekvens kan være økt etterspørsel etter behandling for opioidrelaterte problemer. En bekymring er at manglende herointilgjengelighet kan føre til økt etterspørsel etter syntetiske opioider. Ettersom utviklingen på dette området for tiden er usikker, er vi nødt til å følge situasjonen nøye. Dersom det observeres endringer, kan det være behov for avbøtende tiltak, blant annet økt behandlingskapasitet, gjennomgang av skadereduserende strategier og iverksetting av mer robuste håndhevingstiltak rettet mot tilbudet av syntetiske opioider. Endelig kan det være fare for ytterligere sikkerhetsutfordringer, for eksempel en økning i strømmen av irregulære migranter fra Afghanistan på grunn av en forverret økonomisk situasjon blant landets fattige på landsbygda.

Referanser

Når det siteres fra rapporten, bør følgende referanse brukes: Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (2023), Europeisk narkotikarapport 2023: Trender og utvikling, https://www.emcdda.europa.eu/publications/european-drug-report/2023/drug-situation-in-europe-up-to-2023_nb

Identifikatorer:

HTML: TD-02-23-150-NO-Q
ISBN: 978-92-9497-926-1
DOI: 10.2810/605035